Nervøs sult er en utbredt lidelse som fører til at man bruker mat som et utløp for å kompensere for negative følelsesmessige tilstander. Stress, angst, tristhet, ensomhet og kjedsomhet kan spille en viktig rolle i denne lidelsen.
Spesielt vanskelige perioder i livet kan føre til at noen mennesker får utløp gjennom mat: Man spiser ikke for et fysisk behov (for å tilfredsstille sultfølelsen), men for å finne et "botemiddel" mot negative følelser eller en generell følelse av tomhet i seg selv.
Det er mulig å gjenkjenne nervøs sult og forsøke å motvirke den. La oss se hvordan. (kilde: grupposandonato.it)
Nervøs sult er en utbredt lidelse som fører til at man bruker mat som et utløp for å kompensere for negative følelsesmessige tilstander. Stress, angst, tristhet, ensomhet og kjedsomhet kan spille en viktig rolle i denne lidelsen. Spesielt vanskelige perioder i livet kan føre til at noen mennesker får utløp for sin sult gjennom mat: Man spiser ikke for et fysisk behov (for å tilfredsstille sultfølelsen), men for å finne et "botemiddel" mot negative følelser eller en generell følelse av tomhet i seg selv. Det er mulig å gjenkjenne nervøs sult og forsøke å motvirke den. La oss se hvordan. (kilde: grupposandonato.it)
Fysisk sult og nervøs sult har egenskaper som gjør det mulig å skille dem fra hverandre. Fysisk sult kommer gradvis, gir ikke skyldfølelse, er basert på at det å spise er en nødvendighet, og når man er mett, slutter man å spise.
Det som kjennetegner nervøs sult, derimot, er en sult som kommer plutselig og oppleves som presserende, som er insisterende, som fører til skyldfølelse og som ikke opphører når man har spist ferdig.
Det finnes en rekke strategier man kan ta i bruk for å bekjempe nervøs sult. Det kan for eksempel være å spise i små biter, spise fem måltider om dagen, tilberede mer forseggjorte retter som tar lengre tid, tygge maten lenger, spise uten smarttelefoner og TV og forsøke å bekjempe kjedsomhet og ensomhet ved å delta i andre aktiviteter.
Når nervøs sult ikke bare er en sporadisk episode, men blir et så stort problem at det går ut over livskvaliteten, er det beste rådet likevel å oppsøke en spesialist som kan hjelpe deg med å finne en god løsning.