Selv om det ikke er en sertifisert sykdom, har "bedragerisyndromet" til og med berømte historiske skikkelser, som den moderne fysikkens far Albert Einstein, blant sine pasienter. Syndromet innebærer generelt at man har en lav oppfatning av seg selv og sitt arbeid, noe som fører til forlegenhet, angst og noen ganger regelrett skam, ofte umotivert av den anerkjennelsen man får.
Syndromet, som ble skapt i 1978, rammer ofte personer med universitetsutdannelse eller høyere, og som innehar følsomme og sosialt anerkjente roller innen områder som medisin, finans og utdanning.
I årenes løp har syndromet blitt forbundet med en rekke psykologiske trekk som går igjen, og det er viktig å få hjelp av en psykoterapeut for å komme ut av det.
Selv om det ikke er en sertifisert sykdom, har "bedrageri-syndromet" til og med berømte historiske skikkelser, som den moderne fysikkens far Albert Einstein, blant sine pasienter. Det dreier seg generelt om en lav oppfatning av seg selv og sitt arbeid, noe som fører til forlegenhet, angst og noen ganger direkte skam, ofte umotivert av den anerkjennelsen man får.
Dette begrepet så dagens lys i 1978, takket være psykologene Pauline Rose Clance og Suzanne Imes. I sitt arbeid som psykoterapeut la Clance merke til at mange universitetsstudenter ikke følte at de fortjente en studieplass ved de prestisjetunge universitetene, eller til og med var overbevist om at søknaden deres var kommet inn ved en feil.
Forskning siden 1978 har vist at syndromet rammer både menn og kvinner. Syndromet forekommer vanligvis hos personer med universitetsutdanning eller høyere, og som innehar sensitive og sosialt anerkjente roller innen områder som medisin, finans og utdanning.
Bedrageri-syndromet har blitt assosiert med en rekke karakteristiske trekk. Det kan dreie seg om alt fra innadvendthet til angst, fra lav selvtillit til skamfølelse, motstridende familieerfaringer eller dårlig emosjonell støtte. Lav selvtillit og høy selvkontroll er to typiske trekk hos personer med dette syndromet.
Bak bedragerisyndromet kan det også ligge en fordom som kalles "pluralistisk uvitenhet". Alle tviler på seg selv privat, men tror at de er de eneste som tenker slik, siden ingen andre uttrykker sin tvil verbalt. Ekspertene er enige om at den beste måten å overvinne denne atavistiske usikkerheten på er å sette ord på den: Hvis vi alle betrodde oss til hverandre, ville vi innse at rollemodellene våre sannsynligvis også lider eller har lidd av den.
Faktisk kan dette syndromet ha mange konsekvenser i hverdagen. De aspektene av livet som påvirkes mest, spenner fra arbeid til familieliv, til utvikling av angst- eller depresjonslidelser og unnvikende eller avhengige personlighetsforstyrrelser. Å oppsøke en psykoterapeut er viktig for å bli bedre kjent med egne tanker, reaksjoner og funksjonsmåter.
Statistisk sett antas omtrent 8 av 10 personer å ha opplevd bedragerisyndromet. Til tross for navnet kan det imidlertid ikke kalles en sykdom, og det er ikke engang oppført i "Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM)".