Lymfekreft er en sykdom i lymfesystemet, dvs. det settet av vev som har til oppgave å forsvare kroppen mot ytre påvirkninger og sykdommer. Nærmere bestemt kan Hodgkins lymfom involvere organer som lymfeknuter, milt, thymus, benmarg og andre små områder i kroppen, før det sprer seg til hele kroppen.
Jo mer sykdommen utvikler seg, desto mer svekkes kroppens evne til å bekjempe infeksjoner. Det finnes mange risikofaktorer som vi kjenner til, men det finnes foreløpig ingen spesifikk metode for å forebygge sykdommen, da den regnes som en sjelden sykdom.
Hodgkins lymfom er komplisert å diagnostisere, da den kjennetegnes av symptomer som ligner symptomene på andre svært vanlige sykdommer, og mange ganger er pasientene helt symptomfrie. Behandlingen avhenger av hvor langt sykdommen har utviklet seg.
Lymfekreft er en sykdom i lymfesystemet, dvs. i vevet som har til oppgave å forsvare kroppen mot ytre påvirkninger og sykdommer. Nærmere bestemt kan Hodgkins lymfom involvere organer som lymfeknuter, milt, thymus, benmarg og andre små områder i kroppen, før det sprer seg til hele kroppen. Cellene i lymfesystemet (som er B-lymfocytter) har unormal og overdreven vekst og kan samle seg både i selve lymfesystemet og i andre organer.
Alder: aldersgruppene 20-30 og 50-60 år er mest berørt. Det er også miljømessige, snarere enn genetiske, faktorer som har en viss innflytelse på forekomsten av sykdommen. Statistisk sett er det også flere menn enn kvinner som rammes. Epstein-Barr-viruset, som er ansvarlig for infeksiøs mononukleose, og visse former for immundepresjon kan også fremme utviklingen av denne typen lymfom. Hodgkins lymfom er mer vanlig i Nord-Europa, USA og Canada og mindre utbredt i asiatiske land.
Den eneste måten å forebygge denne typen lymfom på er å holde seg unna de vanligste risikofaktorene. Det er ikke mulig å forutsi utbruddet av denne sykdommen, da den regnes som svært sjelden.
Siden det er en sykdom som gir symptomer som er felles med andre sykdommer, er den ganske vanskelig å diagnostisere. Pasientene oppdager den ofte ved å ta røntgen av brystkassen av andre grunner. En person med Hodgkins lymfom kan oppleve feber, nattesvette, tretthet, vekttap, magesmerter eller hevelse, vedvarende kløe og brystsmerter, hoste eller pustevansker, avhengig av hvor sykdommen bryter ut.
Ved mistanke om Hodgkins lymfom tas det en lymfeknutebiopsi eller en vevsprøve fra en patologisk lymfeknute. Legen tar deretter de nødvendige prøvene for å finne ut hva slags celler det dreier seg om, om det er svulster eller ikke. Pasienten må også ta blodprøver og en benmargsbiopsi, samt en PET-, CT- eller MR-undersøkelse for å kartlegge svulstens utbredelse.
Behandlingen av denne typen sykdom avhenger av graden av sykdomsprogresjon (I til IV avhengig av antall infiltrasjonssteder og lokalisering i organer utenfor lymfeknutene). Takket være forskning og nye kliniske protokoller går imidlertid de fleste som behandles for Hodgkins lymfom i fullstendig remisjon (sykdommen faller til ro).